Menighetsturen i år gikk til Bayern i Sør-Tyskland, nærmere bestemt til den lille alpe-landsbyen Oberammergau. Billetter var bestilt til det store pasjonsspillet, som fremføres hvert tiende år.
Spillet går tilbake til et løfte fra år 1633. Da herjet pesten i hele området og mange mennesker døde. Da lovet stedets innbyggere at hvert tiende år skulle de framføre spillet om ”Vår Herres Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse”. Fra denne dag døde ingen flere i pesten. Derfor spiller Oberammergau hvert tiende år pasjonsspillet.
Pasjonsspillet i Oberammergau har store tilstrømminger fra hele verden, og spillet fremføres i en spillehall fem dager i uka, fra mai til oktober. Spillet varer i seks timer, bare avbrutt av en middagspause. På hver forestilling er det plass til 4700 tilskuere.
29. juli, på selve Olsok, satte vi kurs mot Gøteborg og Kiel. Vi var moderne pilgrimer, på reise i buss. Med på turen var det folk fra Harstad i nord til Stavanger i vest, fra Gjøvik, Fredrikstad, Arendal og Oslo, men naturlig nok var de fleste fra Ås.
Kristen Bjorå var også i år turarrangør og sjåfør. Han hadde lagt opp reiserute, bestilt billetter, sørget for sikker kjøring og gode overnattingssteder. Som medhjelper hadde han i år en god venn, Kjartan Telle. Reiseleder var Knut Lein. Han hadde gode samlinger i bussen, hvor han gjennomgikk tekster og forklarte tablåer i tilknytning til spillet. Slik ble vi forberedt på det som skulle skje i Oberammergau. Han fortalte også om hvilke veivalg GPS’en foretok, og når vi kunne forvente neste stopp. Sissel Lein var utmerket medhjelper og sørget for kaffeservering. Det var åpen mikrofon på bussen, og mange benyttet muligheten til å meddele ett og annet underveis. Her var det både skjemt og alvor, men stemninga var god og latteren satt løst fra første dag.
Etter en fin fergetur fra Gøteborg, våknet vi i Kiel. Dette ble den lengste kjøreetappen, drøye 60 mil. Men på autobahn sluktes kilometerne raskt. Vi passerte store landområder i Nord- Tyskland, avbrutt av idylliske småbyer, hvor kirkespirene raget i været. Her var elver og broer, borger og slott. Mye av dagen på bussen brukte vi til å forberede oss til selve pasjonsspillet. Knut forklarte og vi lyttet. Muligens tok noen seg også en liten lur.
Om kvelden ankom vi den idylliske byen Würtzburg. Her ventet middag og hyggelige hotellrom.
Neste dag ankom vi Oberammergau. Her møtte vi en svensk guide, med navnet Gunnar, som viste oss rundt i byen. Oberammergau var en liten landsby, med store parkeringsplasser , bugnende blomsterkasser og hus bygd i ”Tyroler-stil”. Husveggene var ofte dekorert med vakre, bibelske motiver. Vi skjønte fort at her var det et stort apparat i sving for å kunne ta imot nesten fem tusen tilreisende i døgnet. Både vertshus og privatboliger i hele distriktet ble benyttet til innkvartering. Slik ble også vi fordelt på tre forskjellige steder. Vi ble godt tatt i mot og traktert på beste måte. Litt landsbykultur med musikk og dans fikk vi også oppleve på lørdagskvelden. Nå gjaldt det bare å være uthvilt og opplagt til søndagens store forestilling.
Hvem kunne vel ha drømt om slikt søndagsvær? Vi måtte minst være blitt bønnhørt!
Utstyrt med matkuponger, inngangsbilletter, pledd, puter, kikkert og lommelykt, teksthefter, sitteunderlag og nyinnkjøpt fleese-jakke (for sikkerhets skyld), ankom vi byen. Her skulle intet gå oss forbi, tenkte vi.
I seks timer utspiltes dramaet foran øynene våre; med kor og orkester, kulisser og kostymer, sauer, hester, kamel og dromedar, duer og esel – Her var lyn og torden, bulder og brak, bare hanegalet manglet –
Mellom scenene ble disse tablåene vist med levende personer fra gammeltestamentlige hendelser. Også dette var fascinerende og flott. Her var så mange aktører og så mye som vi gjenkjente; kvinnen som skulle stenes, Peter som fornektet, Judas som forrådte, kampen i Getsemane, Maria ved korset, korsfestelsen, lyset og linkledet; alt et troens mysterium.
Det var blitt sen kveld og mørket hadde senket seg over byen før siste akt var over. Det var stille i bussen på hjemveien. Dette hadde gjort et sterkt inntrykk på oss alle.
Mandag morgen satte vi kurs mot Bodensjøen og blomsterøya Mainau. Dette var jo virkelig noe for oss damer. Dessverre ble det en del regnbyger denne dagen, men vi fikk sett både slottet til Bernadottene og parken rundt.
Dag nummer seks og sju tilbrakte vi for det meste i Moseldalen, som er et av de vakreste elvelandskapene i Europa. En av deltakerne på turen, Herman Aschjem, hadde god kjennskap til dette distriktet. Han sørget for at vi fikk et stopp i Bernkastel, en vakker middelalderby. Her var gamle bindingsverkshus, trange gater og sjarmerende butikker. Mange gjorde en god handel (ikke bare damene!), og kom meget fornøyd tilbake til bussen.
Vi fikk også førstehånds informasjon om dyrking og høsting av druer og produksjon av vin. Herman sørget for at vi fikk et besøk på Alfons vingård, der han selv hadde vært med på innhøsting i mange sesonger. Dette ble et interessant og morsomt innslag på turen.
Vi forlot Moseldalen og satte kurs mot Bramsche. Her skulle vi overnatte på hotell Idingshof, et vakkert, historisk gårdshus fra 1400-tallet, som var bygget om til hotell.
Det var siste kvelden hvor hele reisefølge var samlet, og dette ble litt av en festaften. Det vanket både taler og gaver, mange ønsket å takke for en vel gjennomført tur.
Torsdag morgen satte vi igjen kursen mot Kiel. Der kunne vi gå om bord i Color Magic, verdens flotteste cruiseferje. Den førte oss trygt tilbake til gamlelandet og Oslo.
Takk for godt reisefølge, for skjemt og alvor, for god planlegging, trygg kjøring og vel gjennomført tur!
På vegne av femti fornøyde deltakere,
Anne Winge
